Skreiv dette for 2 år siden..

Kjære fortid. 
Kan du forbli fortid nå? 
La meg komme videre, få ett godt, minnerikt liv?
Kjære fortid!
Kan vi glemme alt det vonde? Ikke fortsette vær dag med å bringe det tilbake? 
Kan vi la fortid være fortid?
Kan vi starte helt på nytt? Skape en god fortid som er verdt og huske på i fremtiden?
En jeg ønsker meg tilbake til, en  fortid jeg ikke vil glemme ? 
Fortid bør være fortid. Du holder meg igjen. 
Kjære fortid.
La oss starte på nytt!
Hvorfor må du være så vanskelig?
Hvorfor må alt være så vondt?
-Jeg føler jeg er på vei til å bli ferdig med deg nå!
-Jeg takker deg for opp og nedturer, det gjør meg til ett sterkere og bedre menneske. 
Men la meg leve nå!
La meg slippe mareritt,vonde minner, rare frykter.
La frykten bli mildere. 
La minnene være minner 
En lærdom.
La marerittene forsvinne!
La fortid være fortid!
La meg være meg.
-Jeg hater store deler ved deg!
-Jeg elsker noen øyeblikk med deg! 
Men la fortid være fortid!
Du trenger ikke jage meg igjennom livet, vi kan gå hånd i hånd.
Du, jeg, nåtiden og fremtiden!
La meg slippe å være redd deg. 
La meg bli meg. 
Kjære fortid! Du vil alltid bli hos meg. 
Men la oss lage en god fortid. Sammen!

-=Marian=-

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Natta har inntatt hos de fleste nå, og det er jo ganske normalt 01:15 på natta.. Men her sitter jeg da.. Har som nevnt tidligere idag en sånn “høyt oppe dag”.. Da er det fullstendig kaos i alt av tanker og det jeg egentlig vil si er som ett rable ark.. Så det kommer liksom ikke så mye vetig ut av kjeften min.. Jeg snakker og snakker og det er så mye og går så fort at jeg husker knapt selv hva jeg har sagt! 😛 

Stort sett sitter jeg bare og rister og prater og ler. Jeg har urolige bein 😛 Men ikke i den forstand som i urolige bein.. Det får jeg bare av og til.. 

Jeg har alltid rista på beina, siden jeg var liten, og det henger jo sammen med angst og uro… Så jeg sitter som en duracell kanin og vibrerer 😛 Neida dere trenger faktisk ikke tenke koffert, for sånt driver jeg ikke med!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har en veldig koffert tanke gang selv, så jeg veit hva dere tenker.. Skitne mennesker.. 

Dette er også typisk tegn på “høyt-oppe tilstand” 😛

Dagen har vært ræva mtp noe, men det vil jeg ikke snakke om så det gjør jeg heller ikke 😀 

Har faktisk kommet meg på butikken idag, vært med M og mammaen hennes, det er greit å ha to stk man er trygg på når man skal på butikken 😀 Det gikk greit, men var passe utslitt etterpå.. 

Har egentlig bare sotte og scrolla og lest nyheter osv, husker egentlig ikke stort.. Men det er nå så.. 

Har også begynt på ett langt skriv, som jeg kanskje sender til noe mediagreier.. 

Kanskje jeg skal og sende det til fylkesmann.. 

Det begynner å bli veldig langt, og jeg prøver å korte det ned.. 😛 kanskje det etterhvert blir lagt ut her.. Jeg vet ikke.. Vi får se. 😛 

Det er ihvertfall min historie innen psykiatrien siste årene egentlig.. 

Nå får vi se klokka 14 i morra når dem ringer 😛 

Hva skal en si ? Sitter her igjen da, med pc’n på fanget… Ser gårdsdagens paradise.. skjedd så mye det siste døgnet at jeg har ikke ord. 

Meeen idag har jeg en høyt oppe dag, så da fokuserer jeg ikke på det negative.. Eller inni hode mitt gjør jeg det… 

Når jeg har det sånn svirrer tankene verre enn noen sinne… 

Tenkte jeg kunne legge ved en tekst jeg sendte fastlegen min, som mener jeg burde fått hjelp for lenge siden. 

Hu ble oppgitt og ringte DPS og de sa til henne at jeg hadde telefontime i morgen, det har ikke jeg fått beskjed om, så det var vel noe de fant på i panikk der ute når hu ringte.. 

Øyeblikkelig Hjelp timen har jeg enda ikke hørt noe om.. Skremmende.. 

Her er teksten:

 Jeg snakket nettopp med #####  igjen.. Og jeg må ha en rettighetsvurdering på at jeg har rett på døgnbehandling, det er problematisk for meg å få tydeligvis. Angsten min blir verre og verre, og jeg er totalt avhengig av naboen. Jeg har begynt å få folk til å gå på butikken for meg og jeg må være sikker på at naboen alltid er hjemme. Jeg klarer ikke leve mer sånn som dette og fikk beskjed av ##### at jeg sku kontakte deg og be deg presse på dem på dps igjen.. Det hjalp kanskje.. Uansett hva jeg gjør så får jeg ikke hjelp, og jeg orker seriøst ikke mer.. Jeg er inn og ut på legevakt, innleggelse er aldri ett alternativ. Jeg spiser ikke, sover ikke og bare eksisterer. Jeg må vekk fra denne kommunen fortere enn noe annet… Det er mitt siste håp.. Jeg skulle også bli kontaktet idag av Valen, for ØH time.. Ingen har ringt.. Jeg blir ikke tatt på alvor og jeg har ikke mer å gi.. Kan noen snart hjelpe meg?

Sliten og lei.. 

Orker ikke gjøre noe noe.. Ligger bare og ser på tv.. snart sett ferdig de episodene jeg kan på ex on the beach.. Har mer eller mindre gidd opp.. 

Dem på Dps unner meg ikke hjelp.. 

Det ble sendt henvisning på lørdag om Øyeblikkelig hjelp.. De sku ringe meg idag.. Det skjedde aldri.. Jeg ble oppringt av en psykolog pga en tlf på torsdag. men noe øyeblikkelig hjelp ble det ikke… Det er egentlig helt sykt.. Ingen ser meg, de ser ikke hvor jævli jeg sliter, og i og med at jeg kan sette ord på det, så er det vel sikkert oppmerksomhetssøking.. Altså.. det er noe JEG føler, og er redd for.. Vennene mine ser jo at jeg sliter, og jeg tror ikke jeg smører på når jeg snakker om det.. Heller tvert i mot 😛 

Nå er jeg en person som ER åpen og ærlig av natur, jeg syns det er viktig og ikke legge lokk på psykisk lidelse, jeg vil være en som bidrar til å få vekk tabu.. Men det er vanskelig, spesielt når jeg ikke blir hørt.. 

Nå vurderer jeg å bare gi blanke faen, også skal jeg bare ta på maska og bite tenna sammen og leve det jeg klarer.. Jeg kommer meg nok ikke vekk herfra, og jeg vil ikke ha noe mer spørsmål rundt det.. 

Det er litt morsomt, for jeg spiser jo ikke og har hatt anoreksia (en gang spiseforstyrrelse, alltid spiseforstyrrelse) Og når jeg sier at jeg ikke spiser, så er ikke det en bekymring.. De ser ikke vekttap, men det e jo takket være medisinene…. cm forsvinner og de rundt meg ser det, men leger og psykologer er ikke bekymra.. Så det er jo bra da … 

Det er liksom natt… Her sitter jeg. I mørket… Og funderer. Sitter og funderer på om enkelte faktisk unner meg kraftig angst. Eller at dem bare ikke er helt inneforstått med åssen det funker. 

En skal møte mange rare ting her i livet.  Som det garantert blir brukt mange timer å fundere på… Men… nei jeg veit ikke lenger… heh… Det virker kanskje absurd for noen det å gå igjennom psykiske lidelser. At det er så vondt kan en ikke forstå med mindre en har vært i det. 

Og det er ekstremt individuelt åssen ting kjennes på kroppen. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For meg er det helt for jævlig. Mens for  Ola Normann kan det være som ett lite vindpust som bare blåser deg forsiktig i håret. Og kanskje per trollskoghaug må drite.. sånn akutt… 

Kanskje noen bare svetter litt.. Mens trude hoppestokk kanskje tror hennes siste time har kommet..

Ikke vurder kraften over en psykisk sykdom.. Ikke be dem skjerpe seg, ikke si det ikke er farlig. 

Vis heller at du er der. Snakk rolig. Vær ydmyk. 

Bare sånn. Lite tips til omverden. Vi er alle forskjellige. Og vi har alle ulike måter og takle ting på.. Det som funker på meg, funker ikke nødvendigvis på deg..

Min historie er ikke unik. Men hver eneste PERSON er unik… Måten vi møter de forskjellige tingene i livet på er hverken rett eller galt.  

Tenker at mange forstår sikkert hva jeg mener, mens andre tenker “hva i svarte heite helvete snakker det det mennesket der om?” 

Ja det tenker jeg og nå. Men tror fler har godt av å PRØVE å forstå.. 

Kanskje en behandler leser bloggen min og tenker  “Hmmm kanskje jeg kan gjøre noe annerledes for å hjelpe tabitha kaninsko ut av dette helvete  hu går igjennom”

Jeg syns det var enormt morsomme navn jeg kom med. Så dere må le. Faktisk… 😛 

Dere som kjenner meg forstår at jeg bare er sånn, mens andre tenker sikkert at det er spesielt at jeg må påpeke folk må le.. :p 

Kan jo være noen glemte å le.. Det er viktig og le..

Jaja. Neinei. Har ikke klikket. Jeg bare liker galgenhumor og tar meg selv ekstremt lite høytidelig

Takk for at DU leste ett nokså rotete innlegg. . Nå er innleggene mine nesten like rotete som jeg har det hjemme atm 😛 

På tide med søvn. :p 

Natta PeepZ

Jeg er ikke destruktiv, men er redd for å bli det.. Jeg ser alt det fine dere skriver, jeg klarer bare ikke skrive noe. Jeg setter uendelig stor pris på alt det fine dere sier. Jeg bare klarer ikke svare dere, og jeg er sånn at jeg må svare alle, ikke bare en felles melding. det blir så lite personlig.. 

Når det er sagt så er dagen idag helt grei.. Flat og trist, men ingen større uro, enda… Er bare ekstremt sliten, ekstremt lei og bah.. 

Lei av å stange hue i veggen.. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Har lest igjennom gamle journaler for å få diagnosene mine, som dem også prøver å dysse ned på. Og siden jeg aldri har blitt “friskmeldt” så har jeg jo diagnosene enda, det er bare ikke så viktig og nevne det i Epikrise osv, kan være fare for at jeg får hjelp da vettu.. Helt latterlig opplegg. 

Mange andre kan bare se på legen, så får de plass, jeg har kjempa med å bli hørt siden desember… Det har vært en sinnsykt lang kamp… Og jeg vet ikke helt om den er verdt det. Siden kampen blir verre og verre, og jeg føler meg egentlig ganske alene her så er det ikke så lett å dra dette lasset. Jeg veit jeg har venninnene mine, jeg veit jeg har den mammaen jeg aldri fikk og alt sånn, men jeg orker ikke alltid sitte og sutre og klage over hvor vanskelig ting er.. Orker ikke være en byrde, ei som folk skygger unna. Jeg vil bli husket som hu som elsker livet, hu som alltid smilte og ga motivasjon til andre i en vanskelig situasjon. Da kan ikke jeg sitter her og klage over traumer, depresjon, angst, u name it.. 

Jeg strever med å finne maska mi idag. Men egentlig vil jeg ikke, den er så slitsom og ha på.. Så orker ikke snakke for mye i tlf kjenner jeg. For da må den på. Det er heftig detta livet, og er søren ikke for pyser, men herliga london hvor mye en skal tåle.. 

Og helsevesenet som skal hjelpe oss videre, nei de bare ler og sender deg ut døra, hva er vitsen da liksom… 

Hvorfor skal man gang på gang gidde å reise seg når noen kan si du ikke trenger hjelp, og du endelig har turt å spør om hjelp.. 

Nå har jeg satt på ex on the beach bare for å distansere meg, og fordi jeg liker sånne programmer.. 

Håper alle lager dagen sin perfekt, for det er det dere fortjener <3 Vit at jeg setter pris på all støtte og gode ord <3 

Jeg klarer snart ikke kjempe mer. Jeg veit jeg har det i meg. Men jeg er så forbanna sliten. 

Det å stå opp om morgenen, det å tisse, pusse tenna, alt… Alt har blitt ett ork. Jeg veit at angsten er ett pust unna. Konstant. Og ber jeg om hjelp, er det ikke hjelp å få. Det er faen ikke rart folk får store problemer i psykiatrien… Det er ikke rart folk gir opp. 

Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal gi opp. Men jeg klarer snart ikke mer. Helsevesenet stamper på meg. Jeg er bare en bitteliten person. Med problemer mange andre har. Jeg forstår så godt at dem gir opp. Jeg veit at sammen er vi sterkere. Og min drøm er å være en motivator. Være en ressurs for andre. Gi dem håp. Men nå har jeg ikke nok håp til å prøve å overbevise meg selv om at alt blir bra. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg veit ikke lenger hvilket bein jeg skal stå på. Livsgnist og kampvilje er debba ut… jeg bare eksisterer…

Er så jævla lei. Angsten blir verre og verre. 

Jeg mista synet. Var en flekk som sperra følte jeg. Maria kom inn og holdt rundt meg. Prøvde å roe meg ned. Jeg skreik, jeg grein, jeg hyperventilerte. Tror jeg husker å ha skreket at hu måtte ringe 113.. Jeg som ikke får hjelp. 

Endte med å ringe ei venninne. Men jeg klarte ikke si noe. Og maria var vel ganske satt ut å prøvde å roe meg ned.. venninna vår kom. Hu ringte legevakt. Ble kjørt inn der. Men som vanlig ble jeg ikke hørt på det jeg trengte. Jeg griner aldri forran folk jrg ikke kjenner. Og maska mi er ekstremt kragti. Jeg knakk totalt sammen og forklarte at jeg ikke orka mer. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hu ringte sjukehuset her. Som måtte diskutere med bakvakt. Og bakvakt sa nei. 

Jeg er så forbanna lei av å ikke bli tatt seriøst. Legen prøvde å oppmuntre meg.. Ba meg ikke gi opp. Hold ut. Hu vet at jeg mangler ett simpelt litr skriv for å få reist vwkk herifra. Hu vet hvor tøft alt dette er for meg men hu får ikke gjort noe mer. 

Ble sendt hjem igjen… takk og lov for fanrastiske venner. Både de som fysisk er her. Og de som ringer og spør åssen det går. 

Dere betyr enormt mye for meg. Tusen takk 🙂 

Beklager syteinnlegg. Men  nå er jeg så lei. Kjempe mot helsevesenet er helt på kanten. Er så slitsomt.  Når noe bra skjer i livet mitt, er det noe som spolerer det…. og sånn er det denne gangen og…