Kjenner det er så koselig og ha en “møteplass” igjen.
Idag kom Renate, satt her litt så kjørte vi til Husnes og henta Maren, Gjorde det vi sku også reiste vi tilbake her. Slapp meg av og jeg chilla med hundene mens jentene var i stallen.
Nå har vi akkurat spist taco. Blir så bortskjemt når de er her 😛
Nå begynte vi og strikke. Men alle like irritert på strikketøyet sitt :p så det er jo koselig. Haha… Mye latter og kos om dagen.
I morra blir jeg henta av to flotte frøkner så skal jeg til Bergen til ei annen flott frøken. Fått grei beskjed at vi skal kose oss i helga. Det blir koselig:D rart og reise vekk ei helg og. Men det blir spennende 😀
Nå kan jeg bare snakke for meg. Men. Jeg har ihvertfall kost meg 😀
Jeg elsker når mitt hjem blir en slags møteplass. 😀 det er så koselig.
Til helga skal jeg til Bergen til ei venninne. Det blir gøy. Blir henta her av to frøkner. Så da tar jeg med Milo og stikker på besøk. Gleder meg 😀
Godt med gøye ting når systemet svikter. 🙂
Jeg ble trukket 50% i skatt med diverse trekk på konto satt jeg igjen med 1400.. Ringte skattekontoret, men de kunne ikke gi meg pengene tilbake før til neste år.. Great.. så nå har jeg knapt 200 kr til neste mandag..
Har fått beskjed fra nav her at når jeg stoppa forvaltning kunne jeg ikke søke om hjelp om noe sku skje..
Tull… har levert søknad. Så gjenstår å se.. Er annet og de har tulla til for meg. Som er ganske alvorlig. Så det er jo ikke noe nytt :/
Vet dere. Jeg har fått ny seng i hus. Og etter den og Milo kom så har jeg ikke hatt en eneste natt med flashbacks!
Ingen! Ingen antydning! Ingen vonde drømmer, og etter 2 1/2 år med konstant flashbacks og intense mareritt på nettene, er det helt sykt og drømme noe annet. Stor frykt for at dette skal skje meg igjen.
Har hatt det før også. Men ikke i den grad som de to siste årene
Det er helt merkelig. Jeg våkner med en godfølelse i kroppen jeg sover ikke igjennom hele natta enda. Men sover bedre tror jeg. Føles sånn. Sover mer og. Dette er en veldig stor overgang, og vil helst ikke håpe for mye at det vedvarer, men dette er som om jeg har starta på nytt.
Helt på nytt. Underbevisstheten også!
Vet ikke helt åssen jeg skal forklare alt, for at det skal bli forstått av folk som ikke har hatt det før, men kan si at det er en enorm god følelse. Og jeg er faktisk sliten på en god måte for tida. Det føles ufattelig godt <3
Da har meg og milo lagt oss. Han er littegrann raptus og vil ikke sove helt enda.
Springer tulling rundt i senga. Akkurat nå la han seg med beina mine. Etter å ha stått og gravd på dyna ei stund. Haha
Og der flytta han seg oppover til magen min. Lille lovende <3
Jeg har forresten fått mer blekk på kroppen
Ei venninne som tok. Prøvekanin for hobbytattovør. Første gang hu tatoverte andre enn seg selv. Det var gøøøy. Ene er tekst med håndskrifta til ei av mine beste. “Never doubt your instinct!”
Jeg er en jævel på å tvile på instinktene eller magefølelsen min
Den andre er vennetatto. Meg og mine to M’er. <3
Utrolig fornøyd med resultatene. Gleder meg vilt til neste gang.
Hu som tok på oss har jeg blitt kjent med igjennom livestream. Og herlighet for ei nydelig jente. Med my kind of humor <3
Føltes som om jeg hadde møtt hu mange ganger før. Helt rart. Men samtidig utrolig gøy!
Tusen takk til alle dere som gjorde dagen så flott.
Den dagen ble forresten også lang. Heiv oss på hjul i 11 tida. Var litt på stord før vi kjørte videre til Haugesund og Karmøy. Var der endel timer og tok odda veien hjem. Var innom to venninner på camping i Skånevik
Kom til Odda og en container i full fyr. Ringte brannbil og ble stående der ei god stund. Snakka med brannvesenet og politiet. Så vendte vi nesa igjennom folgefonnstunellen. (DEN er lang)
Slapp av hu ene venninna vår og var vel hjemme her i 4-5 tiden på natta. Men såååå verdt det <3
Lenge siden jeg har skrevet noe nå egentlig. Og det er vel egentlig fordi jeg har hatt mer enn nok med valp og alt annet <3
Jeg elsker denne lille krabaten allerede!
Han roer meg ned på alle mulige måter. Han får meg til å le flere ganger til dagen, det kan egentlig ikke beskrives.
Jeg bare føler ting generelt er litt enklere nå. Utenom nav og psykisk helse da, men det er ett anna kapittel. Hjelp får jeg ikke i denne kommunen om jeg står på hue og pisser i vinkel.
Her om dagen, var jeg i Bergen igjen, meg og ei venninne som også er redd for å reise ut av kommunen. Også Bergen. Det er ett stykke det. Vi med angst satt oss i bilen og det ble tidenes tur. Vi lo og hadde det morro hele veien. Til og med på rundtur i byen med ei an sprø dame i baksetet. Eneste som var jævli stress var at vinduet på førersida ikke gikk an og åpne. Og jeg kjørte. Det var HINSIDES varmt.. Meeen det gikk det også.
Vi kjørte til og med feil. Ingen av oss fikk panikk anfall og ringte vår sprø bergenser for å komme oss ut av smørja. Det gikk strålende. Plutselig, før vi visste ordet av det var vi på ferja..
Og der satt vi. Ingen liker ferje heller. Men med hver sin pelskling på fanget glemte vi all angst og ferja gikk superkjapt. Det er helt rart..
Vi naila turen og jeg er så stolt over oss! Det ga mersmak og håp om at jeg kanskje kan overvinne denne angsten etterhvert!
En ting til med milo, valpeliten!
Han hjelper meg veldig med savnet til ungene. Han er som en baby. Også legger han til og med hode sitt på skuldera mi akkurat som jeg elska at ungene gjorde <3
Ingen kan erstatte firkløveren min noen sinne. Det ble bare litt mer levbart med en liten pelsdott som får hode på noe annet. En baby. En som trenger meg.. Jeg savner at noen trenger meg. Jeg savner å ikke være omsorgsperson og mamma. Jeg savner å ikke være der for mine fire. Jeg elsker dem over alt på denne jord. Og eneste jeg ønsker og håper, er at de har det bra.
Jeg innser at jeg blogger ekstreeeeemt lite for tiden. Det har bare ikke vært en prioritet. Formålet med denne bloggen var jo og skrive om ting jeg har opplevd og veien videre.
Jeg bare glemmer litt å fortelle om veien videre ;P
Det har vært ei hektisk tid. Pluss dette corona greiene.
Det er skummelt. Grusomt. Også syns jeg det er horribelt og se at det er så mange likegyldige mennesker der ute.
Som kun tenker på seg selv. Og ikke alle som kan bli ramma. Det er grusomt!…
Så har det nok en gang vært en kamp med helsevesenet.
Jeg gir meg ikke! Jeg driver å skriver en nøye klage som jeg skal sende inn og jeg vurderer å publisere den her!
Det er under vurdering.. Fordi folk skal få se hvilken kamp enkelte må igjennom med helenorge og psykisk helse. For å få dagens lys på ihvertfall min historie. Min er IKKE unik. På ingen måte. Men jeg har rygg til å bære det. Jeg gir bare ikke opp. Det er aldri ett alternativ for meg. Og det har jeg lært av alt jeg har vært igjennom.
Jeg har en advokat som alltid ber meg stålsette meg.
Og da ber jeg dere, STÅLSETT deg! Akkurat du som leser dette.
Sååååå… Nå er det veldig lenge siden jeg skreiv noe her… Har vært litt opp og ned. Nå går det veldig bra. Sommeren har begynt, eller nå føles det ikke sånn. Det er iiiiiiiiiskaldt.
Allikevel så er jeg kjempeglad og fornøyd for tida. Været er en bagatell. Jeg er vel kanskje ikke den mest negative personen, men nå er jeg ekstra positiv 🙂 Jeg har funnet mannen i livet mitt også.
Han har store ører, store øyne, fire bein, hale, en enorm personlighet og har tatt hjertet mitt med storm <3
