Heisann
Tenkte jeg sku komme med en oppdatering igjen. Men nå skriver jeg fra word. Da slettes det i hvertfall ikke.
Jeg har som sagt fått endel tøffe beskjeder i det siste. I går var jeg inne og opererte. De fjerna en god del av livmorhalsen min og kalte dette amputasjon.
Heldigvis fikk jeg veldig god opplevelse fra jeg kom opp på operasjonssalen. Men ventetida var lang. Jeg sov stort sett hele tiden. Nervøs som fy.
Aldri operert noe før.. ingen spurte om det gikk bra. Jeg følte meg så alene og så liten. Men jeg klarte det.
En liten periode lå jeg og så for meg sånn som man ser på film med pasienter som stikker av. Med denne skjorta som er åpen i ryggen. At jeg sprang ut døra på rommet. Hadde veranda dør der. Og sprang bortover gresset som en galning med håret til helvete og ene hånda på ryggen som holdt igjen skjorta… ;P Men jeg ble liggende i senga. Jeg fikk beskjed at jeg var nr to i køen. Kjempe greier tenkte jeg. Men neida. De tok ei an før nr en… istede for da å ta meg… Nå kan det jo være det var noe akutt da. Og det håper jeg ikke. Men vente tiden ble lang. Nervene var helt grusomme og jeg ville gå… jeg sovna om igjen og om igjen. Plutselig henta de hu andre og da forstod jeg alvoret… det var min tur etter henne. Hva skulle jeg gjøre nå? Snart kom de for å hente meg… Jeg ble livredd.
Men nok en gang sovna jeg. Helt utslitt…
Så var det min tur… Dama som tok meg i mot når jeg kom, kom og henta meg… hu kræsja over alt med senga mi. Og jeg visste ikke hvor jeg skulle snu meg. Jeg holdt på å le meg fillete. Hu sa at senga ikke var samarbeidsvillig. Og skrapte bortover veggen. Jeg så for meg sånn rollercoster. «hold armer og ben innenfor toget» så var det å kræsje seg inn i heisen og ut av heisen og opp til der jeg skulle flyttes over på ei båre… Da ble det veldig skummelt. Grønne mennesker. Jeg fikk grønt nett på hode. Veldig hyggelige mennesker. Men de var fortsatt grønnkledde. Alle disse lampene og duppedittene over alt.. det var skikkelig ekkelt. Jeg sa ifra at jeg var livredd og hu ene der snakka ekstra rolig til meg og forsikra meg om at dette skulle bli en god opplevelse og ikke skremmende.
Jeg hadde så lyst å bare ta sats og springe. Men jeg visste jo at jeg måtte dette.
Da han sykepleieren skulle stikke kanylen inn trodde jeg at jeg skulle rable. Det var skikkelig vondt.
Men denne søte dama begynte å spør hva jeg jobba med osv. Jeg klarte nesten ikke si det. « EN gård og en sånn der……. Retro….. faen…. Bruktbutikk» da lo hu av meg og det gjorde jeg og. Så måtte jeg jo banne og si at den veneflonen var JÆVLI vond. Også gliste jeg fra øre til øre…
Litt etter det kom hu ene kirurgen inn sånn som vi ser på TV. Med armene forran seg og knytta hender. Jeg syns dette var drit facinerende. Hun fikk frakken på seg og de begynte å finne ting. Det syns jeg var skummelt. Men husker jeg syns det så ut som de dansa. Det var så takt i det de gjorde. Var skam fascinerende å se på! Bbam bam bam. Ta tak i båndet rundt den sterile dama hu snurra rundt og hu andre knytta. Det var faktisk helt rått.
Jeg vet ikke om jeg syns dette var rått fordi jeg fikk ting inn i årene eller om det faktisk var så gøy. Hahah.. Meeen så husker jeg ikke mer. Plutselig kommer det ei maske over fjeset mitt. Med en mannsstemme som ba meg puste i den.
Da kom panikken. Jeg holdt den maska en armlengde unna. Og pusta godt inn. Syns det var helt greit. Meeen han var ikke enig der altså. 😛 han prøvde å dytte hånda mi nærmere og jeg fikk frem noen krefter jeg ikke visste jeg hadde. Holdt maska ca en halv armlengde unna. Så sa han at han måtte holde den. Jeg prøvde å vri meg vekk og sa at jeg ikke ville mer… Da kom denne søte dama tilbake. Tok meg på skuldra og holdt meg i hånda og sa «er du så redd du?» tårene fossa. Men hu gjorde meg trygg. Husker hu fikk lov å hjelpe meg med maska så lå jeg bare å så på henne… Også våkna jeg på oppvåkningen. Klar til fest. Satt meg opp i senga og planta beina på bakken. Fikk grei beskjed om å legge meg… Jeg ville ha vann. Jeg måtte tisse. Jeg ville danse. Men hu ba meg roe meg så kunne hu finne en bukk jeg kunne holde meg i også kunne jeg stå bak den gardina og tisse oppi noe greier.
Med andre på samme to rom. Ehhhhh Neeei…
Satt meg ned igjen og hu heiste opp ryggen på senga mi. Jeg fikk sånn surstoff ting i nesa og følte meg dritkul..
Kjeda meg sååååå intenst. Begynte å telle de der firkantene i lampa…
Etter ganske lang tid trodde jeg.. ca 30 min. Kom ei til meg og spurte hvordan det gikk. Da tvinna jeg tommeltotter og sa at jeg kjeda meg…
Hu bare lo.. Jeg var veldig opplagt syns hun.. 😛 hu skulle trille meg ned og påpekte at kanskje hun skulle ta av BREMSEN på senga. Da lo jeg godt.. forklarte at det gjorde nok ikke hu forrige og sa at jeg tålte en kræsj og 15 til.. det ble ikke så morsomt det. Jeg ba de også ta en promille test på dem som kjørte disse sengene. Til og med det var ikke morsomt.. Jeg syns det… så var det ned på rommet. Jeg skulle bytte klær. Men hadde ikke nøkkel så sprang rundt i den flotte åpne skjorta mi med ett stort glis om munnen. .. De satt i en annen gang og helt nederst. I andre enden stod jeg og gliste fra øre til øre.. da pekte ei på meg å sa «det står ei å gliser i skjorte der».. Så kom ei dame og jeg ba om nøkkel til skapet for jeg sku røyke. Hun lo og sa jeg har Uforksamma oppegående å ba meg være forsiktig. Jeg lo å trippa meg bortover gangen.
😀
