Hei alle sammen. 

Siste uka har vært ganske heftig med veldig tøffe beskjeder og det å føle på kroppen at noen sier du er veldig syk. 

Je er som kjent veldig redd leger, sykehus, nåler, u name it.  

Jeg lovte ei venninne av meg at jeg skulle ta celleprøve siden hu tok og hu var livredd.. 

Endelig fikk jeg bestilt timen. Fire svangerskap og 32 år. Aldri tatt en eneste celleprøve. Ikke mitt stolteste øyeblikk. 

Jeg fikk telefon fra fastlegen forrige onsdag (1 1/2) uke etter jeg tok prøven. 

Da var svaret kommet. Alvorlig celleforandring. Jeg spurte om det betydde at jeg hadde kreft. Der hun svarte ja. 

Redd og forfjamsa svarte jeg bare ja og sånn på alt hu skulle si. 

Jeg knakk sammen på lageret på jobben. Alt ble bare revet vekk i fra meg. Ringte ei venninne og ba hu hente meg på jobb. Var ferdig så jeg stakk ikke fra jobb. 

Jeg grein mine modige tårer den dagen, men ble med venninna mi og typen hennes inn til mora hennes. Hun hadde bursdag. Godt med noe annet og tenke på. 

På torsdagen. På jobb fikk jeg telefon fra sykehuset. Time om biopsi. 

Fredag reiste jeg på sykehuset. Tok biopsi.  Ibyen god følelse. Det ble sendt inn og jeg sku få raske svar siden jeg var meldt opp i kreft pakkeforløpet. 

I går (onsdag) ringte gynekologen. Med den nyheten at jeg ikke hadde kreft. Men hadde jeg ikke kommet inn når jeg gjorde hadde det virkelig utviklet seg! Han sa jeg måtte igjennom en operasjon for og amputere en del av livmorhalsen. For å fjerne dette rammede områder. Jeg er livredd. Men det får så bare være. Det er en liten pris og betale i forhold til kreft. Jeg var hoppende glad og venner grein av glede med meg. Det var helt absurd… 

Idag ringte sykehuset igjen. Jeg tenkte jo at nå er jeg frisk så da kan jeg ha lyd av. Heldigvis så jeg på tlf min. Og det var stord sykehus igjen. Jeg hadde blitt henvist til CT. Jeg trodde at jeg gikk klar den siden prøvene ikke viste kreft allikevel. For det var sånn jeg hadde forstått det. Men neida. Hahah. Pingla skal på sykehuset på mandag igjen. Da for og sjekke mage, lunger osv, jeg må ta blodprøve to timer før CT og jeg haaater nåler. Er så redd dem. 

I tillegg til blodprøve skal jeg få kontrastvæske i armen. Det kunne være litt små ekkelt sa hu. Noen ble varme i kroppen og de sa det føltes ut som de måtte tisse. Men den følelsen varer bare noen sekunder sa hu.. mens jeg venter etter jeg har tatt blodprøve og til CT så måtte jeg drikke masse masse vann. Og helst en liter mer enn vanlig på søndag. Jeg drikker jo ikke vann. Så dette kan bli voldsomt morsomt. 

Jeg håper bare jeg går klar dette her. Jeg kjenner at CT er enda mer skummelt enn vevsprøver. Men det er fordi det er lunger osv. Jeg har jo slitt lenge med pusten min. Er veldig tett i halsen og har en helsikes hoste. 

Jeg håååper jeg går klar nå og klarer å endre på mine dårlige uvaner. Har så lyst å ha en frisk og god kropp. En jeg kan være stolt over. Som jeg vet samtidig har stått i mye dritt… (mest psykisk) … 

Jeg vil gjerne oppfordre ALLE til å sjekke dere! 

Ikke la frykten stoppe dere der. Om en venter kan det hende det er for seint… 

Har sotte I dag og tenkt at nå vil jeg blogge litt igjen. Og det er så mye jeg vil si. Men jeg vil samtidig holde kortene tett til brystet denne gang. Jeg vil ikke si for mye enda. Og der er litt merkelig siden jeg er verdens mest åpne person.  Hehe.  
Men ja. I dag har jeg vært på jobb. Det var godt å komme seg ut av stua litt igjen. 
Jeg har stort sett holdt på på lageret i dag. Og da er det alltid noe og gjøre. Har sortert klær herfra til månen. Det er jeg sikker på.  
Det er så gøy at folk faktisk bruker brukt butikken , og leverer ting inn.  
Jeg hadde god samtale med arbeidslederen der inne og god samtale med sjefen min i ettermiddag.  
Der jeg forklarte også at jeg syns det er litt skremmende at jeg er så rolig oppi dette.  
Er jo redd jeg får en heidundane knekk og ramler rett ned i kjelleren.  
Men samtidig tror jeg ikke det. Og for meg er ikke det å gi opp ett alternativ.  
Jeg har mange flotte mennesker rundt meg. Og jeg er så takknemlig for alle sammen.  
Jeg føler meg skikkelig rik.  
De er her for meg 24/7. Noen på tlf, noen messenger, noen er tilstede her. De er liksom over alt. I tillegg så er hu ene her.  
Den følelsen der en føler deg ivaretatt av noen som «ikke har ansvar»- for deg I det hele tatt føles faktisk helt utrolig. Ganske absurd, men samtidig veldig godt.  
Jeg var redd jeg skulle føle meg veldig alene. Men Nei.  Snarere tvert i mot. Jeg føler meg ikke alene.  
De er min familie og jeg føler på ingen måte at jeg kommer til å miste dem. De er her for meg 110%. Og hører på hvert eneste absurde merkelige ord jeg måtte si.  
Jeg trodde jeg kom til å føle meg alene. Jeg er alltid redd for å være en byrde. Men for en gangsskyld føler jeg ikke det i det hele tatt. Og det er skikkelig ekkelt og si det.  
Jeg føler at folk er her fordi de vil  og ikke fordi de må.  
Jeg hadde ikke vært her jeg er i dag hadde det ikke vært for vennene mine. Og jeg må være en av de rikeste personene i verden. Ikke pengemessig, der er jeg ganske ødelagt. Men på vennefronten.  
Takk for at dere er her. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få betalt dere tilbake alle disse gode handlingene og herlige ordene deres.  

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg sovna visst jeg. Det gjorde litt godt. Men samtidig viser det hvor mye dette greiene sliter meg ut. 

Jeg spurte ei venninne om hu kunne være hos meg noen dager. Heldigvis sa hu ja. Jeg vil ikke være alene for tiden pga telefoner og diverse. Hun kommer alltid når jeg spør henne. Jeg skal på jobb i morgen og hun skal på møte. Så hun reiser nok hjem idag og kommer tilbake i morgen. Godt å ikke være alene i en sånn periode. Uansett hvor lite selskap jeg er. 

Vi finner heldigvis noe å prate om uansett.  Jeg sendte melding til arbeidslederen min og sa at jeg kom på jobb i morgen. Men kunne ikke løfte osv. Jeg orker bare ikke sitte hjemme. Kan ikke sitte å tenke. Da går jeg rett vest. DET har jeg ingen planer om denne gang. Jeg skal jobbe, le og kose meg! 

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Skal være sosial og meg. 

Jeg har ingen planer om å gi opp noe som helst. Det er ikke ett alternativ. Men at ting er skremmende. Javisst. Det skal jeg ikke prøve å nekte for en gang. Av en eller annen grunn tar jeg dette veldig bra. 

Og det er ikke likt meg i det hele tatt. 

Det skremmer meg faktisk litt. At jeg føler meg så klar og positiv oppi dette. Jeg har alltid sett for meg åssen det kom til å bli OM dette skulle skje meg. Og det er ikke som dette. 

Selvfølgelig kan det være ting endrer seg når jeg får alt 100% konstantert. Men jeg vet ikke. Jeg tar det som det kommer. 

Jeg føler meg veldig fin i formen.  Ikke spesielt nervøs. Det som skjer det skjer. 

Men kjenner jeg savner han som holdt rundt meg og sa at alt kom til å gå bra. At jeg var den tryggeste jenta i hele verden så lenge han var der… 

Idag er litt sånn teit dag. Jeg er i godt humør innimellom. Så svirrer tankene til det negative. Jeg vil ikke dette her kjenner jeg. 

Jeg er positiv. Men det er veldig mange “hva om” som surrer rundt i hode mitt. 

Det er så slitsomt. Og faktisk veldig vanskelig. Har prøvd å rydde, bretta klær, jobba, sett film osv for å distansere. 

Men det hjelper ikke… tankene slår meg like kraftig tilbake til realiteten. 

Såklart er det ingen alternativ som sier jeg skal gi opp. Og jeg har jo ikke fått svar på alt enda.  Men jeg er så flink til å tenke det verste. Jeg er samtidig veldig flink til å ha troa og være sterk og positiv nå. Og det er litt rart. 

Men akkurat idag kjenner jeg at jeg er sliten. Hva om det ene og hva om det andre. Åssen kommer jeg til å reagere. Går dette bra. Så mye spørsmål, allikevel ingen svar. 

En føler seg egentlig ganske alene, til tross for at det er mange gode mennesker rundt og støtter. 

Nå vet riktig nok ikke alle hva som foregår. Men det er ikke så viktig. Om en person ønsker å støtte så syns jeg ikke alltid de trenger å vite grunnen for å kunne avse litt støtte. 

Men det er min mening da. Jeg kan ikke si hva alle andre skal tenke. 

Ellers håper jeg alle har en super søndag. 

Hsdde skrevet ett veldig langt innlegg så er det noen få linjer som kommer med. Hva skjedde liksom. Jeg kan ikke si motivasjonen blir der da.  

Får se om jeg skriver ett nytt seinere. Forbaska tull…

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Haha. Jeg sovna visst igjen jeg. Men hadde jo ikke sovnet hadde jeg ikke trengt det. Denne gang sovna jeg ikke i sola. Haha. Det er høyst unormalt at jeg sovner iløpet av en dag. Og spesielt to ganger. Så tydeligvis er jeg ganske sliten etter alt dette her. 

Men ikke SØREN om det skal knekke meg. Jeg vet jeg har styrke om jeg vil. Jeg hater å kalle meg selv en sterk person. Men akkurat nå føler jeg meg ikke svak.. Det er så rart. For jeg er en person som kun finner negative sider med meg selv. Og nekter å åpne øynene for “positive” sider med meg selv. Men nå vet jeg. Jeg er sterkere enn hulken, supermann og alle disse wannabe’ene til sammen. 

Jeg lå på sofaen og slappa av. Som jeg har fått beskjed om å gjøre. Selvfølgelig lå jeg under vinduet. Og sola skinte inn på meg hele tiden. Vinduet var åpent. Men hva hjelper det når jeg lå i en svart skinnsofa. 

Våknet av en forferdelig varme. Det rant av meg. Er glad jeg er bedre idag så jeg klarer å dusje. Hahaha. Hadde vært veldig ubehagelig om ikke. 

Er ikke akkurat godt og våkne så varm uansett. Men straks litt bedre når en kan dusje og gjøre noe med det. ?

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg er veldig dårlig på denne slappe av biten. Og blir bare mer og mer rastløs. Men håper nesten jeg sovner litt igjen.  For på natta sover jeg jo ikke nok…

Jeg kjenner det at jeg er veldig glad jeg har så mange gode mennesker rundt meg i denne tida. Og takker veldig for det. 

Jeg vil fortelle nærmere hva som skjer etterhvert. Men pr dags dato blir det som det er. 

Kjenner jeg kanskje sovner igjen.  Så vi snakkes. 

Heisann. Da er det ny dag og nye muligheter. 

Jeg skal vel sitte her og ta det med ro da, siden det er det jeg liksom skal gjøre. 

Ekstremt lite søvn i natt. Men det er jo vanlig. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Foreløpig har jeg ikke vondt. Noe som er ganske deilig. Sola skinner, hunden koser seg i hagen. Jeg sitter på terrassen og glor og fuglene kvitrer rundt meg. Det er egentlig ganske digg. Men jeg vil faktisk rydde leilighet og gjøre noe fornuftig..  

Det er jo kun fordi jeg ikke får lov. Jeg vet jo det! Hahaha… 

Men jeg smiler uansett. 

Livet er for kort til å grave seg ned i negative tanker. Det som skjer det skjer. Vi må bare gjøre det beste ut av det. 

Jeg håper alle dere har en fin dag så langt, og får en fin dag videre!

Hei alle sammen!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om idag. 

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Men jeg grua meg til en tur idag. Og den gikk egentlig veldig fint. Vi reiste ca 0815. Og hadde god tid til ferja. Begge ganske trøtte i trynet, men gikk veldig fint. 

Jeg hadde jo grua meg ekstremt til ferja og det å tilbringe tid på Stord. 

Jeg har på kontroll og det var ikke gøy. Men etterpå reiste vi på McD. Jeg har savna de burgerne. 

Reiste hjem igjen. Og siden har jeg egentlig bare lagt på sofaen. 

Fått beskjed om å ta det rolig. 

Jeg er veldig dårlig på det når jeg får beskjed. Haha. Blir nesten litt trassen 3 åring igjen. 

Så har vi hentet kjæresten til bestie på jobb. Nå har jeg lagt meg på sofaen og fant ut at jeg skulle skrive litt. 

Jeg blir ikke trøtt idag, og det kjenner jeg plager meg. 

Er litt uggen i luggen. Håper det går fort over. 

Utenom det går det veldig bra. 

Venter på innkalling til div møte osv. Så gjenstår det å se hva dette året vil bringe. 

Jeg tenker litt vell mye for tiden. 

Men av en eller annen grunn. Blir jeg mer rolig med en gang livet får motgang og det blir tøft. 

Når det er rolig og fint? Stresser jeg. 

Jeg skulle ønske dette slapp taket. 

Noen spør hvordan jeg kan sitte å smile og le å bare tulle nå. Hvorfor ikke? Skal jeg bare sitte her? Jeg kan ikke grave meg ned i negative tanker og dritt. Da blir jo ingenting positivt. Jeg gidder ikke lage mer hodebry enn jeg allerede har. 

Litt er det jo klart nå. Men det går veldig veldig opp og ned. 

Har lyst å blogge. Men vet ikke om hva. 

Har så mye tanker og kaos. Og det har jeg ikke tenkt å skrive om før jeg vet mer selv… 

Jeg er bare så sliten. Lei. Men samtidig så glad, 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg har det vondt på endel fronter. Men nå velger jeg rett å slett å trekke pusten dypt nedi magen for å så hente styrken jeg tror jeg har gjemt nedi der. Og setter heller godviljen til litt.. 

Jeg får ikke sove. Spiser lite, ikke helt fokus. Spesielt ikke hjemme, de siste dagene. Ble verre på onsdag.. Så nå går dagene flott fremover gitt. 

Jeg gruer meg. Jeg overtenker. Jeg er nervøs. Jeg vil sove. Jeg vil snakke, jeg vil alt… Men orker så lite. Nå sovner armen min.  Kanskje ett hint.. 

Skal gruelig tidlig opp i morgen. Så får vel hive fra meg tlf og prøve å sove. 

Natta folkens