Føler jeg har så lite spennende liv

Jeg er jo veldig aktiv på sosiale medier og ser jo veldig hva andre legger ut og hva de gjør iløpet av en dag eller to. 

Jeg har nettopp opplevd tidenes tur. Mitt livs reise. Så dette innlegget har ingenting med det og gjøre.

Å gå turer for meg er helt uaktuelt. Jeg går ikke rundt som en annen hysterisk apekatt. Det er en enkel definisjon av panikken og hvordan jeg evt ville sett ut 😛 

Jeg vet at jo mer en eksponerer seg, jo lettere blir det. 

Men hva gjør man da når ALT blir eksponering? Sove, spise, tisse, legge seg, stå opp osv osv. Bare det å eksistere er vanskelig fordi jeg er så flink til å tenke på meg angst. Jeg vet jo etter så mange år at det går over. Det er “bare” en følelse (og 70)..

Jeg lever jo enda .  Alt har gått bra. Så hva er problemet? Hvorfor kan ikke jeg springe til skogs og ta Mange flotte bilder? Skape fantastiske minner i skog og mark. 

Alle sier at det er terapi. Hos meg er det rake motsetning. Og det er ikke gøy. Har bestandig likt skog og mark. Sprunge rundt alene og gidd blanke. Nå.? Redd for å ikke finne veien ut? Nei jeg vet ikke. 

Helluuu

Tenkte bare å stikke innom og si god morgen. Selv skal jeg prøve å sove litt til. Har hostet i hele natt. Så trenger å slappe av litt mer. 😛 

 

Som sikkert mange har fått med seg så fikk jeg Florida tur av en haug med fantastiske mennesker. Jeg får ikke takka dem nok og jeg forstår fortsatt ikke hva jeg har gjort for og fortjene det. 

Men å få en sånn opplevelse har gidd meg så mye. På så utrolig mange plan. Og jeg føler meg rusta på mange områder jeg ikke følte før. Det høres kanskje rart ut. Men sånn er det altså da..

Å gå rundt nede i Florida var akkurat som en amerikansk film. (Jeg elsker amerikanske filmer)

Det var så fantastisk å se alt! Høye bygninger, palmer, hvite sandstrender, helt fantastisk solnedgang. 

Amerikanere er utrolig hyggelige. 

Tenk at jeg skulle få en av mine største drømmer i oppfyllelse. Jeg har drømt om å reise til Florida siden jeg var veldig liten. 

Jeg skal ned igjen til neste år.. Det er jeg fast bestemt på  😀 takk for en fantastisk tur, jenter! Takk for alle gode minner alle sammen. Og takk til absolutt alle som gjorde dette mulig 

Før itworks

Før itworks

Jeg var veldig usikker

Angsten min var mye verre

Jeg følte meg veldig liten

Fant ikke min “Purpose in life”

Følte meg mindre verdt

Turte ikke ta plass

Redd for å være til bry

Redd for å stå for meninger og ting jeg trodde pp

Var redd folk

Redd folkemengder

Depresjonen kom støtt

Dette er NOE av det jeg sleit med før itworks. 
Og alt har ikke blitt borte. Jeg har jobba iherdig for å komme dit jeg er idag 
Men uten itworks, teamet mitt, kollegaene mine, hele itworksfamilien og vennene mine hadde jeg aldri vært der jeg er nå

Jeg er evig takknemlig for alt jeg får oppleve hver eneste dag. 
For noen år siden var ikke noe av dette en selvfølge.
Og jeg er så glad jeg tok affære. Livet mitt er MITT! 
Og jeg er LITT sånn stolt over personen jeg er på vei til å bli
Mer og mer hver eneste dag.
Mitt mål er å hjelpe flest mulig.
Kanskje sånn jeg skulle ønske noen hjalp meg en gang. 

Jeg er så glad for at min upliner venta tålmodig på meg. Og endelig føler jeg at jeg mestrer noe. 

Tusen takk til alle som Heier på meg, dytta meg til Florida, støtter meg i godt og vondt, tusen takk for utallige gode samtaler, med kunder, nysgjerrige, kollegaer og venner 

#beforeitworks