Fordi jeg føler det er greit å oppdatere litt idag. Ikke fordi jeg føler jeg MÅ som jeg har kjent på tidligere. Som og har vært grunnen til at jeg ikke har blogget så mye de siste mnd.
Jeg vil bare ha det bra og ikke føle press fra dem som leser. 🙂 ikke at noen har pressa meg til det. Men ja… feil formulering. Jeg vil ikke føle at dette er noe jeg må gjøre som jeg forklarte i sist innlegg.
Men nok om det! 🙂
Som nevnt før så har jeg det veldig bra nå. Jeg har jobb jeg trives med (retro og gården) jeg har it works også. Jeg elsker det. Er det noen som ønsker å bli kunde eller distributør. Ikke nøl med å kontakte meg 😀
Jeg har fantastiske venner rundt meg. En spretten merkverdig hund, to skjønne katter, også har det komt en kjekk kar inn i livet mitt. 🙂 Jeg har det supert på så mange områder. Og nyansen fra i fjor på denne tiden og til nå er så enormt stor. Det er helt sykt å tenke på hvor jeg har kommet og hva som har skjedd. Og jeg storkoser meg.
Selvfølgelig kjenner jeg på ting enda. Jeg er ikke angst fri.. Men det går bedre på mange områder der. Opp og ned selvfølgelig. Men jeg gir meg ikke. Nå koser jeg meg om dagen. Og velger og leve deretter.
Jeg har mine ting jeg og. Men nåååå gidder jeg faktisk ikke legge det frem her. Jeg snakker med de rundt meg og det får være det idag 😀
Mye fordi enkelte misforstår min blogging og motivasjonen faller deretter, også har jeg det så bra at jeg har rett og slett ikke tatt meg tid til det.
Jeg vet jeg har lovt dere oppdateringer og sånn. Men jeg vil ikke gjøre bloggen til en “må gjøre” – ting…
Jeg vil først og fremst si at jeg er veldig takknemlig for alle som leser og skriver til meg. Det betyr mer enn dere tror.
Så over til noe annet som surrer litt rundt i ny og ne..
Jeg har 3 mnd igjen på gården. Og jeg gruer meg veldig til jeg er ferdig der. Det er en mnd ferie. Ellers hadde jeg hatt 4 mnd igjen. Og jeg kjenner på at det går litt vell fort og at jeg faktisk snart står helt på egne bein. Det er litt skummelt. Men jeg har jo bestemt at 2019 er mitt år. Så jeg skal ta denne også. Som alt annet jeg har gått inn for det siste året. 🙂 Jeg koser meg skikkelig om dagen. Går litt turer og ler masse. Livet smiler, og jeg smiler tilbake. Det er en god følelse, det? 🙂
Jeg tar meg selv ofte i å tenke på mamma. Jeg er sint, lei meg, skuffa, frustrert og føler meg veldig verdiløs pga mye som har skjedd meg i oppvekst og videre i voksen alder.
Men uansett hva mamma gjorde mye “feil” og skulle virkelig ønske at jeg kunne fått svar på ting. Men det får jeg ikke. Jeg elsker mamma og savner henne hele tiden. Jeg har alltid forguda mamma. Og hu svarte meg alltid når jeg lurte på noe..
Nå har jeg faktisk ingen jeg kan spør om ting vedrørende familie. Om feks sykdommer, ting som kan gå i arv. Vanlige spørsmål fra oppvekst. Hva som helst. Det er ingen som kan svare meg, og det må jeg lære meg å leve med.
Jeg kjenner at den biten er faktisk veldig vanskelig. Jeg vet ikke hva som feks kan gå i arv av sykdommer. Hva jeg bør være obs på. Hva mamma sleit med. ( der ordene kommer fra henne). Hvorfor ting ble som de ble.
Jeg føler ikke tilhørlighet noen plass.
Jeg kjenner det er mye jeg har gått glipp av. Som jeg faktisk kjenner tomrom fra. Det er vondt. Og jeg skulle ønske ting var annerledes. Det er det ikke. Og ikke kommer det til å bli det heller.
Jeg har slått meg til ro med det. Men det er allikevel ett moment som dukker opp. Det er snart 17. Mai. “Alle” er med familiene sine. Skaper minner og koser seg. Jeg har vært innlagt de 3 siste årene. Jeg hater sånne dager. Alt skal være så positivt og godt. Jeg håper at i år blir det annerledes. Men ingen forhåpninger. Bedre å bli positivt overrasket enn trykt ned.. ikke det at jeg tror det i år da. Men allikevel.
Jeg er utrolig takknemlig for alle flotte mennesker jeg har rundt meg. Og er rikere enn mange andre. Her er det ikke overfladisk vas. Jeg kan være meg og dem rundt meg godtar det. De har vært enorm støtte for meg i alle år. Og jeg verdsetter dem så ufattelig høyt. Jeg føler meg privilegert! Jeg har det fantastisk om dagen.
Mange spørsmål er besvart. Jeg slepper å lure mer på mye og uansett om det svir så er det godt.
For en gangsskyld føler jeg meg ufattelig rolig på de fleste områder. Og jeg stortrives. Enkelte ting kommer aldri til å endre seg. Og det er greit. For jeg orker ikke mer tull. Jeg vil leve det gode liv.
Det som plager meg litt er at mange sier at valgene jeg har tatt har ødelagt for meg.
Da lurer jeg på…
Hvorfor har de personene som er en del av meg vært her i så mange år? Om dette var valg jeg tok? Noe og tenke på. 🙂 nå sier jeg godnatt. Legetime og tannlege i morgen.
Det er mer givende enn jeg noen sinne kunne forestilt meg. Jeg får sånn skryt av hun som er over meg. Altså hun som lærer meg opp. Og det er så vanvittig gøy. Får en vanvittig boost av å føle at jeg faktisk klarer noe. Det er gøy.
Produktene er ikke slankeprodukter. Det er livsendringsprodukter. Og det gir en så enorm glede å kunne hjelpe mennesker med disse produktene for selvfølelsen dems sin del.
Jeg sliter selv med magen min. I startkittet mitt fikk jeg body wrap og på 6 dager (2 wrap) var 7 cm borte. Det viser meg at det virker.
Om noen er nysgjerrig. Skriv til meg på Facebook og jeg svarer.
Nok om produktene.
Ellers har jeg det ufattelig bra. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere det uten at det virker som en kjedelig dramafilm fra steinalderen, men jeg kan prøve. Hahaha. Jeg føler en sånn ro som jeg virkelig aldri har kjent før. Jeg føler meg trygg og det er så rart. Jeg er til og med ikke redd for at jeg er rolig. Jeg prøver alltid finne en grunn til å ikke ha det godt. Men denne gang går det faktisk ikke. Jeg forstår ikke hva jeg har gjort for å fortjene å føle på dette.
Føle meg glad, fornøyd, trygg, rolig og komfortabel. Hva skjer liksom?
Det føles bra. Det føles veldig bra. Det er bare en omstilling. En rar omstilling. Jeg har ikke prøvd denne type omstilling før.. Men jeg tar den også. Gidder ikke gå rundt å unne meg selv smerte… for jeg ønsker bare å være lykkelig. Glad og fornøyd.
Jeg ønsker å være en ressurs for vennene mine, for dyrene mine og kollegaene mine. Det er så viktig for meg. Og det har jeg faktisk fått enda mer tro på nå.
Jeg jobber iherdig med meg selv. Og det føles greit.
Jeg har til og med utfordret meg på områder jeg ikke trodde var håp for. Jeg har kjørt til odda. (Med venner seff) opp til flere ganger.
Tunellen inn der er faktisk veldig lang. Men jeg har ikke fått panikk. Nå har jeg kjørt igjennom tunellen da. Og det hjelper veldig. Men jeg klarte det.
Jeg har vært på gravene til mine, og kikka til. Der har jeg ikke vært på det jeg kan huske.
18.april var det 1 år siden jeg offisielt gjorde det slutt med eksen. Det føltes veldig stort. Den dagen tok jeg det viktigste valget i livet mitt. (Etter det med ungene så klart, det var det viktigste og vanskeligste jeg noen sinne har gjort)
Nå er det påske. Og det har vært veldig deilig med ferie egentlig.. Jeg har hatt det så fint , vært med mine gode. ? det har vært strålende sol? Jeg har begynt å få farge.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med livet mitt nå.
Jeg føler meg mer klar enn noen sinne. Klar for livet og de erfaringene livet ønsker å gi meg
Onsdag er det jobb, tannlege og møte seinere på ettemiddagen…
Jeg tenker jeg avslutter her. For nå vet jeg ikke hva jeg skal skrive mer. Men jeg er her fordiom jeg er stille.
Nå hadde jeg skrevet kjempelangt igjen. Og alt slettet NOK EN GANG. Nå er jeg lei av at det skjer. Så står det så fint at alt er lagret i kladd. Men når jeg går inn på den flotte kladden så er alt borte….. Blir så fornøyd av sånt……
