Jeg kom plutselig på at det var vanvittig lenge siden jeg hadde skrevet noe her. Og det beklager jeg.
Det går veldig bra for tiden.
Jeg jobber på gården, bruktbutikken og har begynt som uavhengig distributør hos it works.
Det er mer givende enn jeg noen sinne kunne forestilt meg. Jeg får sånn skryt av hun som er over meg. Altså hun som lærer meg opp. Og det er så vanvittig gøy. Får en vanvittig boost av å føle at jeg faktisk klarer noe. Det er gøy.
Produktene er ikke slankeprodukter. Det er livsendringsprodukter. Og det gir en så enorm glede å kunne hjelpe mennesker med disse produktene for selvfølelsen dems sin del.
Jeg sliter selv med magen min. I startkittet mitt fikk jeg body wrap og på 6 dager (2 wrap) var 7 cm borte. Det viser meg at det virker.
Om noen er nysgjerrig. Skriv til meg på Facebook og jeg svarer.
Nok om produktene.
Ellers har jeg det ufattelig bra. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere det uten at det virker som en kjedelig dramafilm fra steinalderen, men jeg kan prøve. Hahaha. Jeg føler en sånn ro som jeg virkelig aldri har kjent før. Jeg føler meg trygg og det er så rart. Jeg er til og med ikke redd for at jeg er rolig. Jeg prøver alltid finne en grunn til å ikke ha det godt. Men denne gang går det faktisk ikke. Jeg forstår ikke hva jeg har gjort for å fortjene å føle på dette.
Føle meg glad, fornøyd, trygg, rolig og komfortabel. Hva skjer liksom?
Det føles bra. Det føles veldig bra. Det er bare en omstilling. En rar omstilling. Jeg har ikke prøvd denne type omstilling før.. Men jeg tar den også. Gidder ikke gå rundt å unne meg selv smerte… for jeg ønsker bare å være lykkelig. Glad og fornøyd.
Jeg ønsker å være en ressurs for vennene mine, for dyrene mine og kollegaene mine. Det er så viktig for meg. Og det har jeg faktisk fått enda mer tro på nå.
Jeg jobber iherdig med meg selv. Og det føles greit.
Jeg har til og med utfordret meg på områder jeg ikke trodde var håp for. Jeg har kjørt til odda. (Med venner seff) opp til flere ganger.
Tunellen inn der er faktisk veldig lang. Men jeg har ikke fått panikk. Nå har jeg kjørt igjennom tunellen da. Og det hjelper veldig. Men jeg klarte det.
Jeg har vært på gravene til mine, og kikka til. Der har jeg ikke vært på det jeg kan huske.
18.april var det 1 år siden jeg offisielt gjorde det slutt med eksen. Det føltes veldig stort. Den dagen tok jeg det viktigste valget i livet mitt. (Etter det med ungene så klart, det var det viktigste og vanskeligste jeg noen sinne har gjort)
Nå er det påske. Og det har vært veldig deilig med ferie egentlig.. Jeg har hatt det så fint , vært med mine gode. ? det har vært strålende sol? Jeg har begynt å få farge.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med livet mitt nå.
Jeg føler meg mer klar enn noen sinne. Klar for livet og de erfaringene livet ønsker å gi meg
Onsdag er det jobb, tannlege og møte seinere på ettemiddagen…
Jeg tenker jeg avslutter her. For nå vet jeg ikke hva jeg skal skrive mer. Men jeg er her fordiom jeg er stille.
