Mens eg finne ut ka eg vil, om eg ønske å fortsette med denna bloggen, la den stå, begynne helt på nytt eller ka eg egentlig skal så skrive eg ett innlegg her…
Da e langt over ett år siden eg la ut noe sist. og at da har skjedd ting, kan ingen stikke under en stol..
På ein måte har eg veldig lyst å starte på nytt, med blanke ark, ikkje ta opp fortid.. MEN så e da veldig mange mennesker som velge å laga sin egen historie om ka mi fortid går utpå og ka som egentlig har skjedd, når de egentlig ikkje kjenne meg eller har ett ønske om å bli kjent med meg.. Så på ein måte har eg lyst å fortsetta denna, for mi fortid e mi fortid.. INGEN andre si, og eg har langt fra den beste historien, men da som e litt amazing med alt e at historien min plage ikkje vennane mine på samme måte som da plage enkeltpersoner som ikkje har bedre å snakka om enn andre sine liv…
Fortid e fortid. og eg har aldri gjort noe ulovlig, eg har aldri skada noen eg har ett reint rulleblad, og e møkklei av å måtta beskytta meg sjøl å fortella gang på gang ka som e realitet.
Eg har jobba iherdig, med å kjempa, med å overleva. Og endå sitte eg i 2022, over 4 år etter eg gikk fra en eks som var langt fra bra for meg eller noen, å måtte forsvare meg sjøl å overbevise omverden om at eg har jobba for å komme meg der eg e idag. EG har ingen kontakt, whatsoever med da individet, og eg komme ALDRI til å ha noe så helst kontakt med han igjen.. Eg e ganske sikker på at samtlige sitte og har ett internt veddemål med seg sjøl inni hode sitt om at den dagen han slippe ut fra fengselet så springe eg tilbake til han.. Eg kan nok ein gang si at DA skjer ikkje.. på noe så helst måte.
Eg e glad i livet mitt, eg like de eg har rundt meg og eg e ferdig med å bli behandla så dritt.
Eg e meg, og eg står oppreist endå… Eg velge på ingen måte vekk livet eg har idag…
Målet mitt e å komma endå lenger opp å frem..
Eg veit at da e te mange sin fortvilelse, ikkje veit eg koffor, men da e forsåvidt heilt greit.. Eg veit bare at eg skal motbevisa de som tvile, og eg e stolt over at eg kan gå med hode heva, stolt over ting eg har oppnådd, og eg står fortsatt Støtt..
Eg har fått ei lita jente.. Hu skal voksa opp å få ett trygt og fint liv. Livet har ikkje vært ein dans på roser, ingen sitt liv e en dans på roser, sånn e det bare. At da tydeligvis e da perfekte som kun e innafor og snakke om idag, da e trist.. 2022.. INGEN har ett PERFEKT, plettfritt, instagramvennlig liv…
Alle har sitt, men for å glemme eget, snakke de om andre sitt, og eventuelt prøve å gjør da de kan for å ødelegge for andre..
Vi e så opptatte av å oppdra ungene våre riktig.
- Ikkje lyge
- Ikkje mobbe
- Snakke fint om andre
- Ikke skape rykter
- Ikke skape uvennskap
- Godta mennesker for dem de er…
Men ka e forskjellen på oss voksne? koffor kan vi snakka som vi vil om folk, uten at det skal gjør noe.. Koffor kan voksne folk finne sine egne sannheter og snakke videre om de for å sverte mennsker rundt seg, eller heve seg sjøl.? Skal ikke vi som voksne gå frem som ett GODT eksempel for våre barn.? eller skal vi vise de koss de ikkje skal gjør ting? Eg forstår ikkje heilt den logikken…
Eg leve med den “vær mot andre som du vil andre skal være mot deg”.
-som regel, eg kan vær ei sann bitch viss eg føle eg må da i den enkelte situasjon, men eg kunne ALDRI snakka så mye stygt om mennesker som noen voksne velge å gjør. og eg høre aldri på rykter…
Hadde eg hørt på rykter hadde eg feks aldri blitt sammen med den farligste av de eg har vært sammen med, eg tenkte at da ikkje var sant og at alle kan forandre seg.. Eg har lært, at av og til kan da vær litt lurt å sjekke kildene sine. sjekke fakta, kanskje vær litt kritisk.. Eg har brent meg på å ikkje vær kritisk, MEN eg har aldri vært ond eller stygg for å heva meg over andre.. Eg har mista mye, men eg har og lært.. Selvfølgelig forstår eg at enkelte aldri lære. Men døm no for FAEN ikkje mennesker ut ifra ka noen har sagt eller ka du kanskje tenke… Se ting fra ett annet perspektiv. Vær skeptisk, men ikkje vær ond.. Ikkje vær den personen som drar en person ned, og då meine eg selvfølgelig generelt.. Vær the bigger person, vær den som har som mål å få andre til å føle seg bedre, på sikt vil da få deg til å føle deg bedre og.. En kan godte seg over andres smerte, anders bagasje, men før en har gått deres sko og opplevd tingene de opplever, kan vi bare sette oss ned å holde greit kjeft..
Eg virke kanskje sint og frustrert i detta innlegget, og det e eg.. Men eg e og lei, lei av å bli uglesett, lei av å måtta beskytte meg sjøl, lei av bullshit..
Eg e meg, på godt og vondt. og i dagens samfunn, med så mye stygt mennesker kan si om hverandre, e det ikkje rart at en får angst.. så enkelt faktisk..
VÆR MOT ANDRE SOM DU VIL ANDRE SKAL VÆRE MOT DEG… God leveregel…
Grunnen til at eg har vært stille e mange, og det komme ikkje til å bli ett tema på denne bloggen… ikkje pr dags dato ihvertfall…
Alle har en stemme, og eg skal på ingen måte skremmes til taushet… Nok er faktisk nok…
