Hei alle
Som de fleste vet så var jeg på sykehuset igjen i går. Jeg måtte ta en CT fordi celleforandringene i livmorhalsen var så alvorlige.
Jeg spurte legen den dagen jeg fikk beskjed om det var kreft noe hun bekreftet.. to dager etter var jeg på sykehuset for å ta biopsi. Det gikk egentlig ganske greit. Men var jo skummelt
Ingen situasjon en drømmer om å være i. Men må man så må man. Gynekologen bestemte seg da for å henvise meg til CT. Sånn at jeg fikk sjekket lunger, bekken og mage med det samme.
Jeg håper virkelig at CT viser at jeg er frisk.
I hvert fall. 5 dager etter jeg hadde vært på biopsi kom telefonen om at jeg var heldig. Det hadde ikke utviklet seg til kreft. MEN det kunne fort gjort det. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte amputere en del av livmorhalsen.
Kjør på sier bare jeg.
I går var jeg på sykehuset for blodprøve og CT. Alt gikk egentlig veldig fint. Men det var ingen god ting å måtte gjøre.. Jeg er veldig veldig veldig redd. Og nåler er noe av det skumleste jeg vet. Haha. Jeg kom til ca to timer etter blodprøven var tatt og skulle da ha drukket ca 1 liter vann. Noe som ikke gikk helt. Følte til slutt jeg skulle drukne. 😛
Da Jeg kom inn i rommet fikk jeg beskjed om å fjerne smykke, piercing, bh og å dra ned buksa. Dette fordi metall blir veldig synlig på CT. Jeg fikk veneflon i armen og syns veldig synd i meg selv. Var litt inn og ut igjennom den maskina der jeg måtte holde pusten og sleppe den igjen. Helst på samme måte hver gang.
Til slutt var det faenskapet med kontrastvæske. Jeg var forberedt på at det kom til å bli varmt og det kom til å føles ut som jeg tissa på meg.
Kjente det var litt rart å tenke på. Men trodde jeg skjønte åssen det ville føles…
Det gjorde jeg da ikke…
Den brennende følelsen i hele kroppen var helt grusom. Panikken tok meg så grusomt. Og den kjekke dama som tok meg i mot kom ut å spurte åssen det gikk Mens hun tok meg i hånda. Jeg klarte å presse frem at det var ekkelt. Og der kom tårene. Angsten ble så enorm. Men jeg lå i ro. Så det er jo ett pluss i seg selv. Hun måtte gå ut av rommet og sa at hun ville være tilbake om 15 sekund.. Jeg var livredd. Men det gikk bra. Den fæle tissepåseg følelsen var 20 ganger verre enn forventa. Men syns ikke det var det verste. ;P
Kontrast væska gikk veldig fort vekk igjen. Og jeg var ferdig. Alt i alt tok ikke dette så lang tid. Men måtte sitte i 30 min med veneflon etterpå. Heldigvis var jeg ikke alene på sykehuset.
Mens jeg satt på sykehuset i går og venta på CT fikk jeg enda en timeinkalling på tlf
Så jeg skal tilbake neste uke også. Kjempegøy :-p
Men skal bli deilig å bli ferdig med operasjon.
Nå er det bare å vente på svar fra CT.
