Jeg husker jeg fikk en behandler på en annen plass jeg bodde. For mange mange år siden.. Det var min første behandler og hu var rusmiddelkonsulent.. Jeg fikk selvfølgelig litt angst og forstod ikke hvorfor jeg hadde fått rusmiddelkonsulent. Men fikk beskjed om å prøve å gå til hu.. Ja så gjorde jeg det da. Det var kleint.. Hu snakka ikke, hu fortalte ikke hva som pleide å foregå, hu spurte meg ikke om noe.. Det hu sa var at det var helt greit å være stille. Jeg betaler da ikke masse penger for å være stille…
Det ble ikke så mange møtene med henne. Følte bare jeg var på utstilling.. Slutta å gå der..
Etter noen år uten, ble jeg henvist igjen.. Jeg fikk samme behandler, da var jeg sammen med far til tre av mine barn… Jeg sa til han åssen hu hadde vært, og han var enig med meg at dette var helt feil behandler for meg… Jeg ringte DPS og ba om å få bytte behandler, at det der nytta ikke..
Jeg fikk snakke med henne på tlf, hu mente jeg måtte komme inn på ett møte for å snakke om det.. Jeg hadde jo ikke så lyst, men måtte jo bare gjøre det.. Vi reiste inn, jeg sa jeg ikke var intr i å gå på DEN timen aleine.. At han skulle være med inn.. Det var greit, men jeg kunne jo ikke gjøre det videre i behandlingsforløpet.. Neida det forstod jeg også. Reiste derifra med beskjed om at jeg var satt på ny venteliste og at det kunne ta litt tid, men ny behandler skulle jeg få..
Det hele endte med at denne dama meldte meg til NAV forvalting med tilbakebetalingskrav.. Jeg hadde visst nekta behandling.. Tilbakebetalingskrav på langt over 100 000 kr..
Jeg ble nekta behandling, men stod på venteliste? Hvor er logikken i den??
Dette var starten på en humpete vei med Helsevesenet!! Mer blir det!