Idag er det bare 4 dager til du er 13 år. 13 år siden du kom til verden i hui og hast. Med dine 2762 gram. Du var det fineste jeg noen sinne hadde sett. Du skreik ikke med en gang så jeg fikk panikk. Men så kom det. Ett kraftfult lite skrik. Jeg grein. Jeg var så lykkelig.
Jeg var blitt mamma. Og denne herlige gutten lå på mitt bryst og pusta å kikka ut i verden.
Jeg klarte ikke forstå det. Jeg hadde blitt mamma til en helt perfekt gutt, jeg var verdens stolteste.
Tida gikk og du vokste deg større. Du smilte dagen lang, etter hvert som du ble eldre ble det hektisk. Du var over alt. Ene øyeblikket lå du på gulvet på kjøkkenet mens jeg laga melk. Andre øyeblikket fòr du ut fra kjøkkenet ut på gangen i en racer fart. Du skulle tygge på sko. Og du lo. Jeg skyndta meg etter deg. Du hadde allerede fått tak i pappa sin sko og var storfornøyd. Ikke fult så fornøyd når jeg tok den vekk og løfta deg opp.
Du har alltid visst hva du vil. Fra du var veldig liten hadde du en helt spesiell måte og sjarmere folk på.
Du var alltid høflig, du hilste på mennesker du møtte på din vei, og ofte sang du for full hals. Det gjorde du fra du var veldig liten og til du begynte på skolen.
Jeg møtte ofte på folk som hadde truffet deg på vei til skolen. Dem skrøyt alltid av deg.
“Jeg møtte på sønnen din idag, han er alltid så blid og høflig. Han synger for full hals og det er så herlig”
Jeg har alltid vært stolt over deg, og kan ikke helt fatte og begripe at du blir 13 år! Du har begynt på ungdomsskolen, du er snart konfirmant. Jeg skulle ønske jeg var der og fikk være med på dine nye milepæl. Men husk gutten min. Alt kommer for en dag.
Aldri gi opp. Mamma er her.
Jeg har hørt at fosterfamilien din er veldig flinke. Og det gjør meg glad.
Jeg unner deg KUN det beste.
Fordiom det også ender opp med å ta grusomme valg.
Jeg måtte tenke på dere. Jeg kunne ikke være egoistisk.
I 2015 snudde alt. Og etter mange år med mareritt for både dere barn og meg. Bestemte jeg meg for å skrive dere fra meg.
Dette var på ingen måte ett lett valg. Og det er vondt den dag idag.
Jeg veit at du ikke hadde det greit de årene, og jeg sku gjort alt i min makt hadde jeg kunna forandra på det..
Allikevel var du verdens herligste, du var den stolteste og beste storebroren småsøskna dine kunne fått. Ditt hjerte var fylt med så utrolig mye kjærlighet.
Du var 8 år da jeg tok det vanskelige valget. Jeg veit det var tøft for deg. Jeg kjente smerten din, jeg kjente usikkerheten, jeg ville bare deg godt.
Jeg elsker deg og dine søsken over alt, gutten min.
Og det kommer ALDRI til å forsvinne.
Hver eneste dag tenker jeg på dere.
Og jeg skulle ønske jeg bare kunne plukket opp telefonen og ringt deg! Hørt stemmen din.
Sagt jeg elsker deg.
Du er min lille kriger! Jeg fikk noen bilder av dere rett før jul.. Du har blitt så stor. Kjære gode gutten min. Jeg oser av stolthet. Du blir tenåring på tirsdag. Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne feiret med deg.
Jeg savner deg/dere umenneskelig mye.
Håper du en dag kan tilgi meg (jeg veit ikke om du er sinna på meg. Men om du er, håper jeg vi kan finne ut av det)
Det vil alltid være ett tomrom. Ingen kan fylle deres plass. Mine små <3
Gratulerer så mye med dagen på mandag gutten min!
Mamma elsker deg!
