I dag er jeg ikke i slaget psykisk.
Jeg prøver å ignorere det å bare la det være. Men det er veldig vanskelig i dag. Lite søvn i det siste og enda mindre mat.
Pluss masse uro rundt. Venner som svikter og drama i nesten alle retninger. Blir litt mye i lengden.
Jeg vet jeg har kommet langt. Men det å bli svikta av ei venninne du trodde var en av dine nærmeste gjør noe med en. Alt jeg har delt. Alt vi har snakka om. Hva var sant fra hennes side? Jeg Har alltid stolt på mennesker til det motsatte er bevist. Men denne personen virket så forbaska ekte. Snakka dag og natt. Og om absolutt alt. Hvorfor? For å være hjerteløs og kald etterpå? Jeg klarer bare ikke forstå åssen noen kan være sånn. Så fantastiske å herlige. For så å svikte på alle områder.
Jeg føler meg så brukt. Jeg føler meg utrygg på alle rundt meg. Jeg hadde ikke kjent henne lenge. Men det føltes som en livstid. Hun forstod meg på ett plan mange ikke gjorde… Trodde jeg..
Jeg følte virkelig alt var så ekte. Nå sitter jeg med så mange spørsmål. Men får ikke svar. Hun er totalt ferdig med meg. Og nei det var ingen krangel eller uenighet. Jeg føler ikke grunnen er viktig og legge ut her.
Jeg sku bare ønske hu hadde sagt noe. Da hadde ikke sviket blitt så stort.
Mine venner er min familie. Og jeg tar dem virkelig til meg. Har heller ingen å miste.
Jeg savner å snakke med henne og det gjør ufattelig vondt å føle at hu bare brukte meg. Skulle nesten ønske jeg aldri ble kjent med henne. Det var herlig å ha en person å snakke så mye med. Om så mye rart. For min del. Men hva la hu egentlig i det? Hva tenkte egentlig hu?
Hvorfor skal svik være så forbaska vondt. Og hva er vitsen. Vi er da voksne mennesker.
Hva var sant av det hu fortalte til meg? Jeg følte virkelig vårt vennskap var unikt… NÅ sitter jeg igjen som verdens største spørsmålstegn. Jeg forstår ikke hva jeg har gjort for å fortjene dette her. Og håper en dag hu har kontakt og forklarer. Ikke bare blokkerer. Jeg syns jeg fortjener såpass.
Men kanskje jeg faktisk ikke fortjener… usikkerheten jeg hadde klart og legge fra meg dukker plutselig opp igjen og alt blir så sårt.
Jeg sier til alle at jeg har det bra.
Sannheten er at dette sviket har gjort noe med meg. Dette sitter virkelig langt inne. Alle sier jeg skal la være og tenke på det å så fremover. Jeg fortjener bedre. Men hva om jeg faktisk ikke gjør det? Hva om det jeg har blitt fortalt i så mange år stemmer? Jeg orker ikke. Er så sliten… det gjør så vondt. Helt for jævlig faktisk. God jul liksom….
Svik er vondt
0 kommentarer
