Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe.
Men det er ikke fordi jeg har det helt grusomt.
Jeg har det egentlig helt greit.
Veldig lei diverse faktorer i livet. Men satser på det kommer seg med tida.
Meg og ei venninne bestemte oss for å jobbe to uker av ferien så ferien ikke ble så lang
Det var gull verdt hos meg. Så har jeg jobba mye med itworks. Hatt endel angst da det er mye som skjer og mye som kommer til å skje. Men angsten skal ikke få stoppe meg i noe som helst. Det er bare så forbaska slitsomt og leve med. Dag ut og dag inn.
Hadde en pause fra den onsdag og torsdag og det var digg.
Nå er det helg igjen og kjenner det er helt greit. Men er så forbanna lei av å drømme om HAN at jeg tror jeg spyr snart..
Hvorfor skal de drømmene være så ekte? Hvorfor brøyter han seg tilbake i live mitt i drømmene?
Jeg tror det er en slags påminnelse på hvordan jeg ikke ønsker å leve livet mitt i fremtida. At drømmene skal styrke meg på sikt.
Men jeg vet med meg selv at jeg er ferdig. Jeg vil ikke ha han tilbake og jeg ønsker å leve livet som jeg gjør.
Jeg har fantastiske mennesker i livet mitt, jeg har nye bekjentskaper jeg gleder meg å bli bedre kjent med. Jeg har Itworks! Jeg har teamet. Jeg har jobben utenom, jeg har så mye. Så mye mer enn jeg hadde.
Det jeg virkelig føler jeg mangler er kontakt med mine små.
Det er vanskelig og savne de hele tiden. Men prøver å gå forbi det. Trøste meg med at de har det supert der de er.
Hadde bare vært godt med en «bekreftelse» med egne øyne. Sett dem. Klemt dem. Sagt jeg var glad i dem.
Nå er det 20 dager til jeg skal på event med itworks i Stavanger. Det er vilt .
Det er 18 dager til jeg er ferdig på gården og en helt ny epoke starter.
Det er så mye som spiller inn. Men jeg skal klare det.
Jeg skal karre meg igjennom angst og traumer. For det er ikke ett sånt liv jeg vil ha. Det blir jeg påminnet vær eneste natt.
Utenom natt til torsdag. Og det var digg å få en pause. Få en påminnelse på hvordan det kan være og ha en normal drøm, en god opplevelse og rett og slett å ha det godt
