Du vet når du virkelig føler noe for en person og du tørr å tillate deg selv å føle det. Du har brent deg så mange ganger. Men du tørr allikevel å satse på følelsene. Du er ærlig. Du er sårbar. Du faller så hardt for vedkommende at det gjør vondt.
Dere har det fint. Ihvertfall trodde du det. Du hadde ikke følt det sånn noen sinne! Du følte en trygghet som ikke kunne måle seg med noe… ?
Sånn følte jeg for ei tid tilbake. Jeg falt så kraftig for en. Med en gang… Jeg forsvant inn i øynene hans. Jeg hadde bestemt meg for å holde igjen. Jeg lovet å ikke la han merke om jeg falt. Jeg klarte det ikke. Jeg måtte si det. Han sa det var gjensidig. Han gjorde meg så trygg. Han fikk meg til å føle meg så satt pris på. Han kyssa meg hver gang han gikk forbi. Han tok plutselig meg i hånda. Han holdt rundt meg. Han trøsta meg. Han var alt jeg drømte om…
Endelig tenkte jeg. Endelig skulle jeg få oppleve ekte kjærlighet. Jeg følte meg så levende. Så glad. Jeg var ærlig med han. Han lovte at han ikke sku såre meg. Jeg var alt han drømte om.
Plutselig snudde han. Plutselig reiste han. Av en eller annen grunn så forstod jeg at dette var siste gang jeg var med han.
Han ble rar på melding og på tlf. Plutselig gjorde han det slutt på melding. Jeg ble forbanna. Masse styr og vi krangla, styrte på og til slutt ordna vi opp. Hadde gode samtaler over tlf. Plutselig merkelig igjen. Jeg ble redd og reservert.
Nå viser det seg at han er større drittsekk enn jeg kunne forestilt meg. Og det er så forbanna vondt å brenne seg så jævlig som jeg gjorde nok en gang.
Når skal jeg liksom få det bra?
Han var veldig på å ta ting rolig når vi var med hverandre
Når det ble slutt sletta han meg over alt. Blokkerte meg og styrte på. Han sa det var vanskelig og følge meg. Fordi jeg betydde så mye. Ikke ville han bli venn med meg etter vi ordna opp heller. Og for meg virker det da som han skjems over meg. Ikke vil at folk skal vite at vi er venner en gang. Fordi jeg er merkelig. Jeg er stygg og alt det der. Han ble venn med mange andre. Han sa til meg at jeg sku drite i sosiale medier. At han ikke brukte Facebook. Allikevel så la han til andre jenter. Fler kontakta meg. De hadde sett at jeg hadde lagt ut bilde av oss tidligere.
Jeg er så forbanna lei meg at jeg finner ikke ord. Ikke faen om jeg skal la en mann komme inn på meg igjen.
Jeg orker ikke bli så knust nok en gang. Jeg orker ikke fler tårevåte dager eller netter. Jeg orker ikke smerten en får av savn..
Nå er det nok. Jeg vil ikke føle mer.
Jeg innser nå at det er sånn det skal være. Og det er vondt.