God kveld alle sammen.
Håper alle dere alle har det bra.
Jeg har nettopp sett på debatt på NRK… Mellom Sophie Elise og Kristin. Jeg må egentlig si meg enig med noe av det på begge sider. Jeg skjønner at det er ett problem at unge idag leter etter komplekser etter en influencer har gått ut med sine komplekser. Men samtidig. Det er så viktig med åpenhet. Vi lever i 2019. Og mye er tabu. Før kunne vi ikke snakke om noe. Angst, depresjon, kroniske sykdommer var “farlig”. Det var flaut. Det var en skam… Det er faktisk fortsatt mange som skammer seg. Det er mange som ikke tørr å snakke om problemene sine. Til og med komplekser. Jeg mener… Jeg har komplekser. Og av og til er det veldig godt å se at jeg ikke er alene. Derfor er jeg òg veldig åpen i min blogg. Om både fortid, nåtid og fremtid. Alt jeg har vært igjennom , det jeg sliter med og hva jeg jobber mot.
Jeg får tilbakemeldinger om at jeg er tøff som deler. Jeg får tilbakemeldinger om at det hjelper for andre å lese. En føler seg ikke så alene. Og en tørr å prate.
Når jeg tenker på mine spiseforstyrrelser, er det på en måte greit å se at en ikke er alene.
Men det er klart vondt å se at folk sliter med det..
Blir bare irritert over at en skal lage store krangler å skape mer usikkerhet.
Er det ikke greit å ha komplekser? Er det farlig å ikke se bra ut? Er det tabu å ha for lite hårviker? Til helbete (ser den B’en) med kroppspress. Til helbete med andres meninger om din kropp. Vær den du er og vær stolt. Alle er forskjellige. Ingen er perfekt.
???????????????????????
Good evening all together.
Hope all of you all are well.
I have just looked at the debate at NRK … Between Sophie Elise and Kristin. I really have to agree with some of it on both sides. I realize there is one problem that young people today are looking for complexes after an influencer has gone out with their complexes. But at the same time. Openness is so important. We live in 2019. And much is taboo. Before, we couldn’t talk about anything. Anxiety, depression, chronic diseases were “dangerous”. That was embarrassing. It was a shame … In fact, there are still many who are ashamed. There are many who dare not talk about their problems. Even complexes. I mean … I have complexes. And sometimes it is very good to see that I am not alone. That’s why I’m also very open in my blog. About both past, present and future. Everything I’ve been through, what I’m struggling with and what I work for.
I get feedback that I’m tough to share. I get feedback that it helps for others to read. One does not feel so alone. And a dry chat.
When I think of my eating disorders, it is a good thing to see that one is not alone.
But it is clear to see that people are struggling with it.
Just gets annoyed that one should make big quarrels to create more uncertainty.
Isn’t it okay to have complexes? Is it dangerous not to look good? Is there a taboo to have too little hair failure? To hell with body pressure. To hell with others’ opinions about your body. Be who you are and be proud. Everyone is different. Nobody’s perfect.
