Detta live e ikkje enkelt. Ingen har sagt at det skal vær enkelt. Og det e greit. Eg har hatt en, eller egentlig fleir tøffe perioder no. Men eg veit at det går over. Og det e veldig greit. Eg veit at eg e sterkare no. Eg veit at eg ikkje legge meg ned og gir opp.
Eg veit eg har mange negative innlegg. Vanskelige følelser. Men det e nettopp sånn eg håndtere det. Skriva følelsene..
No e eg heima og eg e så takknemlig for mine fantastiske venner. De e virkelig her for meg og det e så fantastisk.
Eg e faktisk veldig heldig. For ikkje alle har vennar. Ikkje alle har noen de kan snu seg te når ting gjør vondt… Men samvittigheten er grusom og sitte med. Jeg føler jeg ikke klarer å gi det i retur…
Det irriterer meg. Men jeg er evig takknemlig da… Og jeg håper virkelig jeg klarer å gjøre noe som kan måle seg med det de gjør for meg. De er helt unike.
Nå har jeg mi herlige frøken her. Vi ligger og ser på frustrerte fruer og det føles herlig å være hjemme igjen.