Nå er jeg på vei til middag hos mammaen til bestevenninna mi, med henne og typen hennes. Tror mormora hennes også skulle dit. Det føles så godt å bli inkludert hos noen som ikke er eget kjøtt og blod.
Jeg har vært velkommen der fra dag én og mor hennes er helt herlig. Inviterer på middag og står i. At hu inviterer meg syns jeg faktisk er veldig stort. Hu har ingen “plikt” som sier at jeg skal komme dit til all slags anledninger. Til og med på 17.mai. det er for meg helt ufattelig. Hvorfor skal de være så snille og gode med meg liksom?
Men det føles helt utrolig bra. Og jeg blir like rørt vær eneste gang. De er en flott gjeng. Og jeg føler meg nesten som en av de.
.jeg er så heldig og har så mange flotte mennesker i livet mitt. Om det er venner, venners familie, kollegaer eller bekjente. Dere er herlige alle sammen.
