(English Below)
Fant ut at jeg måtte skrive litt i kveld. Men vet som vanlig ikke hvor jeg skal begynne.
Jeg er ikke på topp for tiden. Men jeg elsker livet mitt å nekter å gi opp. Det skjer alltid noe i løpet av en dag som er positivt. Om det er noe en mestrer. Noe morsomt en ser, en fin kommentar, om en er fornøyd med ett klesplagg, sminken en har trødd i trynet., en glad hund som hopper mot deg, ett smil fra noen. Kjent eller ukjent, spiller ingen rolle. En må bare passe på å holde øynene åpne. Ikke begrave seg i de negative tankene å la dem ta overhånd.
Jeg vet det er vanskelig. Men det er faktisk bare vi selv som gjør det vanskelig. Jeg er en av dem. Jeg er en overtenker, en flis kan fort bli en skog. Og jeg sier ikke at jeg ikke har dårlige dager. For da lyger jeg. Men jeg velger å slå ned fokuset på det gode. Sånn som i dag. Jeg har ikke klart å spise mat. MEN jeg har vært på jobb, jeg har ledd, jeg har snakket med gode venner på telefon, snakket med gode venner i virkeligheten, jeg har snakket og ledd med gode kollegaer. Jeg møtte en mann som jeg er veldig glad i. Nesten litt sånn bestefar.
Nervene har vært på tulltur.. Men jo mer jeg tenker på det. Jo dårligere blir jeg.
Hvorfor skal jeg unne meg den smerten? Jeg vet jeg går igjennom mye tungt. Jeg vet jeg må takle det å kjenne på følelsene rundt det. Men jeg vet og at angsten blir styrka om jeg konstant mater den
Neida jeg er ikke superflink med å eksponere meg. Men tar litt og litt. Jeg prøver. Og jeg prøver å snu alt til en erfaring. Hvorfor skal alt være en forbaska utfordring?
Hvorfor skal ikke jeg ha det bra? Men for faen. Det skal jeg.
Jeg skal leve som alle andre glade mennesker. Jeg skal se fremover og jobbe med fortid. Jeg er ikke intr i å slite med depresjon , angst, fobier, spise «problemer» og tull resten av livet.
Hvorfor skal jeg slite meg ut på ting som bare er vondt?
Vi lever en gang. En gang har vi på å gjøre det beste ut av det. Jeg vil ikke sitte å huske alle vonde år når jeg blir gammel.
All smerte, all angst, alle de mørke stedene i livet mitt.
Jeg vil huske smilene jeg hadde sammen med dem jeg er glad i. De gode tidene. Det er altfor enkelt og dyrke de dårlige tidene. Og JA. Jeg er ekstremt god på å gjør det selv. Men til hvilken nytte? Hvem lider? Jo meg selv. Ikke dem som for eksempel gjorde meg vondt. Enkelte ville kjent en glede over at jeg fortsatt har utfordringer. Da er jeg liksom «under den makten» enda.
Jeg vil ikke det. Jeg vil være Marian. Den Beinharde jævelen som virkelig kjempa. So. Gjorde alt for å bli lykkelig, og som jobba hardt for å bli frisk. Jeg vil være smilende og glad. Jeg vil hjelpe andre mennesker.
Jeg er bare en bitteliten del av denne kloden. Men sammen er vi en stor del. Vær nå for svarte litt egoistisk. Ha det bra. Ta en sjokoladebit ekstra. Drit i kroppspress, sexpress, drikkepress, mobbepress, mobbing. YOU Name it.
En dag vil du tenke hvorfor i svarte gjorde jeg dette? Hvorfor ikke være meg. Til hvilken nytte gjorde jeg livet surt for meg selv?
Ta vare på hverandre å dyrk det POSITIVE folkens.
Alle fortjener å kjenne på godhet, lykke, glede, kjærlighet, trygghet. Alt!
Til og med du som sitter å tenker at Ingen hadde merket om du ikke var her mer.
Jo, savnet hadde kommet. Hos en eller an. Men la andre slippe til. Du kan ikke bestemme at noen ikke skal være glad i deg eller bekymret for deg.
(Jeg er ikke flink til alt dette selv. Men jeg prøver. Å jeg har begynt å si takk når folk sier positive ting til meg. Noe sliter jeg med å svare på så da ler jeg. Men dere skjønner)
??????????????????????
English:
Found out to write a little tonight. But as usual do not know where to start.
I’m not on top for the time being. But I love my life refusing to give up. Something always happens in a day that is positive. Whether it’s something one mastered. Something funny a look, a nice comment, if one is happy with one piece of clothing, the makeup one has tired in the face, a happy dog ??that jumps toward you, one smile from someone. Known or unknown, does not matter. One just has to be careful to keep your eyes open. Don’t bury yourself in the negative thoughts of letting them take over.I know it’s hard.
But it is actually only ourselves that makes it difficult. I am one of them. I’m a thinker, a tile can quickly become a forest. And I’m not saying I don’t have bad days. Because then I lie. But I choose to focus on the good. Like today. I have not managed to eat. BUT I have been at work, I have joints, I have talked to good friends on the phone, talked to good friends in reality, I have spoken and led with good colleagues. I met a man whom I love very much. Nerves have been on a trip. But the more I think about it. The worse I get.
Why should I treat that pain? I know I go through a lot of heavy. I know I have to deal with the feelings around it. But I know and that the fear will be strength if I constantly feed it … Neida I’m not super nice to expose myself. But take a little and a little. I try. And I try to turn everything into an experience. Why should everything be a damn challenge? Why shouldn’t I be fine? But for hell. I will. I want to live like all other happy people. I will look to the future and work with the past. I’m not into struggling with depression, anxiety, phobias, eating “problems” and nonsense for the rest of my life. Why should I wear things that are just painful?
We live once. Once we have to make the best of it. I don’t want to remember all the bad years when I grow old. All pain, all anxiety, all the dark places in my life. I will remember the smiles I had with those I love. The good times. It’s too easy to grow the bad times. And yes. I am extremely good at doing it myself. But what benefit? Who is suffering? Well myself. Not those who, for example, hurt me. Some would know a joy that I still have challenges. Then I am somehow “under that power” yet.
I do not want to. I want to be Marian. The Beinharde fucker who really fight. So. Did everything to be happy, and who worked hard to recover. I want to be smiling and happy. I want to help other people. I’m just a tiny part of this globe. But together we are a big part. Now be too black a bit selfish. Good bye. Take a chocolate piece extra. Drill in body pressure, sex press, drinking press, bullying, bullying. YOU Name it. One day do you think why in black did I do this? Why not be me. To what benefit did I make my life miserable for myself? Take care of each other to worship the POSITIVE folks. Everyone deserves to know goodness, happiness, joy, love, security. Everything! Even you who are thinking that no one had noticed if you were not here anymore. Yes, missed had come. At one or another. But let others escape. You cannot decide that someone should not love you or worry about you. (I’m not good at all this myself. But I try. Oh I’ve started to say thank you when people say positive things to me. Something I’m struggling to answer so I laugh. But you see)
