Jeg er så forbanna skuffa over åssen enkelte kan behandle en annen person.
Ingen fortjener å bli behandlet sånn. Ikke en gang meg. Har jeg hørt. Jeg begynner jo å lure på om eksen hadde rett. At der er sånn jeg skal ha det.
Men ikke faen. Han skal ikke få rett på denne. Jeg er så forbanna akkurat nå at jeg vet faen ikke om jeg skal grine eller le…. Jeg er ikke vant til å føle på sinne og skuffelse. Det kribler i hele kroppen og jeg kjenner jeg er redd. Jeg liker ikke denne følelsen.
Jeg er så FORBANNA lei av å bli tråkka på. Hvorfor havner jeg alltid i en slik situasjon? Ikke vet jeg. Men det føles nesten tryggere enn om det hadde vært motsatt. For det er denne følelsen jeg er vant til.
Bare vent. Den jeg er akkurat nå gjør meg ENDA sterkere og enda mer bevisst…
Jeg lar meg ikke ligge nede. Jeg er ferdig med å bli behandlet som dritt. Må bare komme over denne kneika… Faren er jo at jeg til slutt ikke stoler på noen rundt meg…
Den følelsen er økende.
Musikken er på full guffe på headsetet.. Har så lyst å skrike. Har lyst å skrike den personen i tryne og be h*n dra rett te helvete…. Men samtidig ikke… føler meg så forbaska ustabil atm…
Sinne er skummelt
Heldigvis er ikke jeg en utagerende tulling.
Problemet er at jeg stenger alt inne. Derfor skriver jeg. For å takle dette på min måte…
Og nei. Ikke noe form for oppmerksomhet!